Ny nettleieutforming - gir bedre ressursutnyttelse

Nettleie Mari Nyhaug _foto Ilja C. Hendel

«Hovedbudskapet med endringen er å utnytte kraftnettet på en smartere måte. Det kan folk gjøre ved å for eksempel lade elbilen om natta.» Slik forklarer Mari Nyhaug i THEMA rasjonalet bak den nye nettleieutformingen som trer i kraft fra neste år.

Skrevet av: Redaksjonen

Prosessen med å bestemme en ny nettleieutforming startet i 2017 og etter en rekke innspill fra bransjen og ulike aktører ble den nye nettleiestrukturen vedtatt i forbindelse med lanseringen av Energimeldingen i juni 2021 (Stortingsmelding 36 (2020-2021): "Energi til arbeid").

Energimeldingen endrer hvordan nettselskapene skal fakturere kundene. Den nye nettleieutformingen trer i kraft fra 1. januar 2022. Da vil regningen fra nettselskapene inneholde to ledd:

  • Energiledd (basert på strømforbruk).
  • Effektbasert fastledd/kapasitetsledd (basert på samtidig strømuttak).

Hva er nettleie? Finn det ut her >

Hva er et nettselskap? Finn det ut her >

Dagens fastledd blir altså erstattet av et nytt der de som bruker mye strøm samtidig (høy effekt/kapasitet) må betale mer enn i dag, mens de som har et jevnere strømforbruk betaler mindre.

Skal betale hva det faktisk koster

Myndighetene ønsker at nettleien skal reflektere nettselskapenes reelle kostnader i nettet. Det som koster mest er å bygge nettet – ikke å sende strøm gjennom det. Med den nye nettleieutformingen vil de faste kostnadene stå for en større andel av regningen fra nettselskapene, forklarer Mari Nyhaug konsulent i THEMA

Energimarkedet, kraftnettet, inkludert den nye nettleieutformingen, er hennes spesialfelt.

Vi traff Nyhaug på Gardermoen der hun snakket om den nye nettleieutformingen under “ePortal Brukerforum” i regi av SYSCO. Her møttes nettselskaper og kraftselskaper som bruker SYSCOs systemer.

I dag har nettselskapene 90 prosent faste kostnader og cirka 10 prosent bruk knyttet til strømnettet. Dette gjenspeiles ikke på fakturaen fra nettselskapene. I dag har de fleste husholdningskunder en nettleie som består av et fastledd og et energiledd, der bruk (energileddet) står for ca 70 prosent av regningen, mens fastleddet er på bare 30 prosent.

Jevnt strømforbruk skal lønne seg
Den nye utformingen av nettleien skal gjøre at det lønner seg å fordele strømbruken utover døgnet. Lav effektbruk (samtidig bruk av strøm) reduserer behovet for å bygge ut og forsterke strømnettet.

Strømnettet dimensjoneres for å kunne levere strøm i de timene av året med høyest forbruk. De siste årene har effektbruken økt og man venter at den vil øke i takt med elektrifiseringen av samfunnet. Dette fører til behov for mer kapasitet i strømnettet.

Effektbaserte tariffer kan jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig. En smartere, les jevnere, utnyttelse av strømnettet er en bedre utnyttelse av ressursene og er mer bærekraftig – både økonomisk og for naturen.

Nå er det opp til nettselskapene å få på plass systemer og løsninger som gjør at man kan ta seg betalt i henhold til den nye nettleieutformingen. Myndighetene lar det være opp til nettselskapene hvordan fastleddet skal prises. Fastleddet kan for eksempel baseres på kundens høyeste målte forbrukstopp i forrige periode eller kundens sikringsstørrelse. 

Energiminister: Lad elbilen om natta

Daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) trakk frem elbillading da hun la annonserte bestemmelsen bak den nye nettleieutformingen.

– Endringen skal gi insentiver til for eksempel å investere i smarte automatiske løsninger som smarte elbilladere som styrer forbruket ut fra når det er rimeligst for forbrukeren. Med denne endringen i nettleiestrukturen vil smart strømbruk belønnes, sa Tina Bru i juni 2021.

Les om hvordan SYSCO kan effektivisere fakturaprosessene >

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) og tidligere oljeminister Tina Bru (H) legger frem Energimeldingen 2021: "Energi til arbeid". Foto: Olje- og energidepartementet.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) og tidligere energiminister Tina Bru (H) legger frem Energimeldingen 2021: "Energi til arbeid" i juni 2021 som danner grunnlaget for den nye nettleieutformingen. Foto: OED.

Ny faktura fra nettleieselskapene

Den nye nettleieutformingen gjelder for kunder med et årlig forbruk under 100.000 kWh, altså de fleste mindre bedrifter og alle privathusholdninger. Regningen fra nettselskapene vil fra 1. januar 2022 bestå av et effektbasert fastledd og et energiledd.

Konsulent Mari Nyhaug i THEMA forklarer hvordan kostnadene skal fordeles i henhold til den nye nettleieutformingen med et effektbasert fastledd og et energiledd.

Effektbasert fastledd

  • Fast kostnad pr. år.
  • Skal dekke kundespesifikke kostnader (måling, fakturering, osv.).
  • Kan dekke andel av nettselskapets faste kostnader.
  • Skal være differensiert etter kundens behov for effekt.

– Fastleddet skal differensieres etter kundens behov for effekt. De med behov for mye strøm samtidig, skal betale mer enn de som har behov for lite, sier Nyhaug.

Energiledd

  • Kostnad pr.kWh (energi).
  • Skal dekke marginale tapskostnader.
  • Kan dekke andel av nettselskapets faste kostnader.
  • Kan maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekt.
  • Kan ha et påslag når nettet er høyt belastet.

– Energileddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapenes inntekt. Energileddet kan også ha et påslag når nettet er høyt belastet, typisk på dagtid i vinterhalvåret, forklarer Nyhaug.

Utfordrende med effektbasert fastledd

Det er det effektbaserte (kapasitetsbaserte) fastleddet som nå skaper størst utfordringer hos nettselskapene. 

– Det er komplisert for nettselskapene å bestemme hvordan det effektbaserte fastleddet skal prises. Mange nettselskap planlegger å dele kundene i trinn etter timen med høyest forbruk forrige måned, sier Nyhaug og legger til:

– En stor utfordring med den nye modellen er å fordele kundene på en rettferdig måte. Det kan også være vanskelig å forklare kunder som hopper mellom ulike kapasitetstrinn hvorfor de gjør det. I tillegg kan det bli mange ulike avregningsmodeller dersom ikke nettselskapene blir enige om en felles modell.

Nyhaug sier at flere av de største nettselskapene i Norge; BKK, Lyse, Lede (tidligere Skagerak), Glitre og Elvia, samarbeider om én felles prismodell. Flere andre nettselskaper har sagt at de vil følge denne.

Les hva Europower skriver om saken: De første tallene er klare, slik blir den nye nettleien >

At flere benytter samme modell, vil gjøre det enklere å forklare den nye nettleieutformingen for kundene og markedet
Mari Nyhaug, THEMA

SYSCO har lang erfaring med å støtte energibransjen med IT-løsninger. Les om hvordan SYSCO Connected Energy Hub kan forenkler fakturering og bedrer kundeservice >

– Endringen kan gjøre kundene mer oppmerksomme på hvordan samtidig bruk av strøm påvirker kostnadene i strømnettet. Dersom nettselskapene kommuniserer dette til kundene på en god måte kan vi oppnå endret atferd som igjen kan redusere behovet for nettutbygging fremover. Slik sparer vi både kostnader og miljøet, sa olje- og energiminister Tina Bru (H) da hun lanserte den nye nettleieutformingen i juni 2021.

Kunder med årlig forbruk over 100 000 kWh kan fortsatt ha et eget effektledd i nettleien som i dag. Det variable energileddet i nettleien kan for alle kunder i distribusjonsnettet ha et påslag når nettet er høyt belastet.

Kraftnettet skal levere strøm til kundene. I Norge har netteierene monopol, mens myndighetene regulerer bransjen slik at man ikke utnytter monopolet til å ta for mye betalt. Samtidig passer myndighetene på at kraftnettet er best mulig og gir strømleveranser til lavest mulig pris.

SYSCO har samlet noen av løsningene for nettselskapene i produktet Connected Energy Hub. Connected Energy Hub gjør at prosessene med måleravlesning, avregning, fakturering og innkreving av faktura gjøres mye enklere, raskere og med høyere presisjon og sikkerhet enn etablerte løsninger i dagens marked.

Ønsker du en uforpliktende prat med oss for å snakke om om hvordan vi kan bistå din bedrift i fremtidens marked?

KONTAKT OSS